SIRI NESS

Gi smerten ord,

for sorg som tier,

tynger hjertet og krever

at det brister

(fritt etter Shakespeares Macbeth IViii)

Den smerte som ikke gis ord, og heller ikke finner sitt

uttrykkpå annen måte - men  som ligger der som et ubevisst og stumt skrik i sjelen - kan holdes i sjakk i årevis, i en indre nummenhet eller forsteining.

Slik kan vi fungere i kraft av en mer eller mindre

ubevisst strategi for å overleve i et slags provisorisk liv, til det ikke nytter lenger. Strategiens skall blir for trangt, og det der inne som krever å leve, skaper mer og mer støy, uro og kriser av forskjellig slag, for å bli hørt ogsett og tatt alvorlig, og - ikke minst - sprenge skallet.

For å finne en vei ut av en slik nummenhet, må vi lytte til

det vi ikke vil høre, se det vi ikke vil se, så den egentlige smerten skal kunne finne ordene og bildene - gjennom ord og bilder - til et helere, sannere, og dermed mer følelsesrikt liv.