SIRI NESS

Det er noe inne i meg som er mer meg selv enn meg

(visstnok kirkefader Augustin)

TERAPI OG ANALYSE - det langsomme stedet -

er rommet mellom tidene, der du går ut av hverdagen for å være langsomt til stede i deg selv, med deg selv,

sammen med en annen. 

Det er alltid noe som driver en inn i dette rommet –  noe som ikke (lenger) kan villes og gjøres og handles bort.

Uansett hva dette 'noe' er, er prosessen forskjellig for den

enkelte; avhengig av hvor man er i livet, hvem man er, hvor man skal. Det kan være en stor lettelse å fortelle et annet menneske, som ikke er del av ens vanlige liv, om det en sliter med, og bli hørt - for noen er det nok. Men selv hos den hvor en slik lettelse oppstår, kan det likevel vokse frem et behov for å forstå mer av hva det handler om, for å kunne stå bedre i eget liv. Andre drives enda videre, kanskje til de kan begynne å ta imot den egentlige smerten, og egen sårbarhet, og slik stige ut av sitt provisoriske liv. Det er en oppdagelsesreise, full av smerte, og av overraskelser.  Den tar tid, og den må ta tid; for det gjelder å ikke rive ned det ytre stillaset før den indre strukturen er selvbærende. 

Du går ut av hverdagen, en time hver uke – for å arbeide med kjasete tanker, vonde opplevelser, følelser og fornemmelser som sitter så stumt i kroppen, gamle livsmøstre, drømmer (hvis du husker dem), bilder av alle slag. Etter hvert kan du oppleve at hverdagen åpner seg, når noe har åpnet seg i deg, og du oppdager at du er tilstede i livet ditt på en måte du slett ikke visste var mulig, men som du likevel gjenkjenner – fordi det er kjent av ’noe’ i deg som ville ha deg dit, i kontakt med deg selv.